Med arbeidstittelen «Februarlyset» utforsket jeg den spesifikke tiden jeg stilte ut i. Tidligere i prosessen planla jeg å vise fargesterke malerier i en tid der de mer kulørsterke fargene har trekt seg tilbake fra naturen, men under tiden ble jeg mer nysgjerrig på å gå inn i årstiden som den er. Farger kan bære med seg mye energi, og jeg funderte over om det faktisk er av nødvendighet at fargeintensiteten skaleres ned om vinteren – om vi mennesker har et iboende behov for tider på året med mer visuell ro. En hvile for sansene, som Irma Salo Jæger skriver er hennes anledning til å i perioder arbeide med gråtone-malerier. Kanskje er det dempede vinterlyset og de duse fargene som preger denne årstiden helt nødvendig for å skjerpe våre sanser, slik at vi kan se nyansene, det subtile og finstemte, de små forskyvningene – og videre: for at vi skal evne å ta imot den intense våren når den igjen kommer.
Februar er en måned som preges av mørket, solen har snudd, men dagene er ennå korte og kalde. Samtidig har noe begynt å vibrere. Februar er som gryningen. I arbeidet mot denne utstillingen lette jeg etter en stille vibrasjon. Jeg utforsket spenningsfeltet mellom å stå i det som nå er, og samtidig gi et frempek, en påminnelse om at våren faktisk finnes og at den igjen vil komme.
Fotografier av Guttorm Glomsås
